Perleøyene - et lite paradis

Etter en mildt sagt vellykket fredagskveld, våknet vi lørdag morgen opp nyforlovede og klare til å sette kursen mot Trump hotell i Panama By. Der går nemlig båten ut til Islas las Perlas, eller på godt norsk Perleøyene, og vi hadde sett oss ut Contadora som den vi ville besøke. Vi ankom båthavna akkurat i det sola rant over horisonten og ble møtt av et riktig så vakkert syn. Vi innså at vi skulle avgårde med en liten katamaran med begrensede med bagasjemulighter, så vi pakka oss ned i to små ryggsekker og fikk sneket koffertene inn i bagasjerommet til Trumpen. Rutinert kan man si.

 
Lett å ville dra ut på dette havet

Etter halvannen time med døsing ombord i en småkjølig katamaran var vi endelig fremme på øya. Det var høyvann og ingen brygge, så vi ble lempet over i småbåter som brakte oss trygt inn til havn. Ettersom vi måtte vade i land fra småbåtene følte vi oss enda mer rutinerte som fikk dumpet koffertene. 

Ustødig landkrabbe prøver å fake erfarenhet

Vel fremme viste det seg at Contadora var et skikkelig sydhavsparadis. Her var det hvite strender, blått hav og en frodig vegetasjon. Vi hadde bokket oss inn på et bed and breakfast med det passende navnet "La Romantica". Dette var drevet av det som i etterkant viste seg å være kongen av øya. Charlie, en østerriksk pensjonist som hadde bodd på øya i 15 år og som hadde en finger med i alt mulig rart. Til vår overraskelse var det både bilveier og en liten flyplass på øya. Bilveiene var såpass smale at golfbiler var det foretrukne fremkomstmiddelet. Bortsett fra Charlie som hadde et par pickuper og en gul boble han kunne farte rundt i. Etter en rundtur på øya i pickupen til Charlie fikk vi raskt overblikk over det lille som var der. Det var noen restauranter, endel bed and breakfaster, et par hoteller og mange fine strender. Han viste oss og noen falleferdige ruiner som viste seg å være en investering Trump hadde gjort her for mange år siden. Det gikk skeis og nå sto byggene igjen som noen gamle spøkelser. Litt synd slikt ikke blir pålagt fjernet, men dem om det. Det var flust med store hopperotter som løp rundt der, kanskje 

Etter rundturen kom vi til "La Romantica", som det viste seg at åpnet den helgen vi var der. Det var et flott innredet hus med fire store soverom og fellesarele hvor man fikk servert frokost og kunne slappe av i en solstol. Rommene var store og fint innredet med kunst på veggene og et stort bad som hørte til hvert rom. Vi skiftet fort klær og hev oss rundt slik at Charlie kunne kjøre oss tilbake til sentrum så vi fikk oss en matbit. Vi hadde forlatt hotellet Panama City om morgenen før de åpnet frokosten så naturlig nok var vi noe småsultne. Etter å ha ventet vinter og vår på en toast og litt appelsinjuice fikk vi putlet oss ned på Playa Largo, eller langastranda som vi sier hjemme på berget. Det var da jeg innså at jeg bare hadde smurt armer bein og ansikt, og selvsagt glemt igjen solkremen på hotellet. Skitt la gå tenkte jeg, så ille kan det ikke bli og jeg kan jo ikke la være å bade i det deilige vannet. 

Som dere skjønner av bildet er det vanskelig å la være å bade. Hjemme i Norge er jeg nok en fryspinn på bading i Oslofjorden, men dette var andre boller. Det gikk som det måtte gå, da kvelden kom var det hummer-Tormod som var på besøk. Klassiker. Stranda var utsatt for endel drivved og søppel og vi merket oss at militæret var utkommandert for å rydde på stranda. Sikkerhetssituasjonen var med andre ord noe annerledes en i compoundtilværelsen i El Salvador. En befriende tanke.

Etter et par timer på stranda stakk vi innom en fiskerestaurant for lunsj. Margarita var meget fornøyd med Piña coladaen sin. En halvliter rom med et par dråper ananas og kokos i gav lette sjøbein på veien tilbake til huset. Mens vi gikk hjemover langs veien oppdaget vi at vi var i skikkelig jungelland, for her hang lianene fra trærne. Jeg kjente naturlig nok på min indre Tarzan og måtte teste om de holdt. Bildet viser heldigvis ikke at selv om lianene er sterke så er barken røten og sklir av for et godt ord. Tarzan - Myth busted!


Worked like a charm

Etter noen timer med avslapping på balkongen med noen øl og litt blogging, vandret vi rundt hjørnet til en liten restaurant kalt Tortuga. Denne var sterkt anbefalt på Tripadviser, men vi fikk litt inntrykk av at dette må ha gått de litt til hodet. Maten var akkurat såder, men til en heftig pris. Til gjengjeld ble vi sittende å snakke en stund med et canadisk ektepar som var på rundreise i søramerika og som skulle hjemover dagen etter. Det viste seg at de hadde vært på samme strand som oss, den dagen, men da de småskrøt av å ha hjulpet til med å rydde på stranda (det var kommet endel søppel flytende dit), så valgte vi å ikke nevne at vi var der. Vi hadde nemlig bare lata oss og bada vi ;)

Dagen derpå våknet vi av at det var servert en flott frokost, med stekte egg, toast, masse fersk frukt og diverse godt pålegg. Dette kunne vi nyte mens vi satt med døra åpen og hørte fuglene kvitre. Jeg må si jeg elsker ananasen her nede. Så søt og god at det er orgasmisk hver gang man tar en bit. Den var såpass god at Maggie ble i godt humør igjen etter nok en dolokkrangel den morningen. 

Charlie hadde lovet å ta oss med ut på en øy han hadde kjøpt. Der var det 12 små hytter som han drev og rehabiliterte slik at de skulle bli utleiehytter for reisende. Etter en kjapp tur på supermarkedet med innkjøp av vann og øl til arbeiderne hans på øya kasta vi oss i båten for å se på dette underverket.




Gutt som lever livet på en sydhavsøy


Etter en rundtur på øya hvor Charlie viste oss planene sine og hvordan det skulle bli var vi meget imponert. 12 små hytter med balkong og sjøutsikt. Inreder han som på La Romantica blir det et paradis å tilbringe tiden. Får han det til som beskrevet blir det det diggeste stedet å dra på ferie til, det er helt sikkert. Ettersom han hadde endel kyllinger på øya brakte det minnene tilbake til spillet The curse of Monkey Island, manglet bare et par piratskip. 

Øya viste seg å være omgitt av koraller som man kunne snorkle rundt og se på. Dessverre for oss var dette bedre på lavvann. Vi var der mens det var full flo, og ettersom forskjellen på flo og fjære er 5 meter var det litt vanskelig å få sett det så godt som vi ville.  Jeg burde ikke ha snorklet denne dagen på grunn av hummertilstanden, men pokker heller, utstyrt med faktor 50+ fikk det briste eller bære. 

Vel tilbake på land fikk vi låne bobla fram til vi skulle med båten tilbake til fastlandet. Det var en mildt sagt befriende følelse og vi fikk sett litt mer av øya på egenhånd på denne måten. Vi var litt i stuss på hvordan vi skulle få levert nøklene tilbake ettersom Charlie var og fulgte byggearbeidene på øya si. Holdningen var grei, "bare legg nøklene i bilen, hvem skal stjele den liksom? vi er på en øy". Enkelt og greit!


Gutt som har gledet seg til kabriolet

Klokken tre var det bare å stille seg i kø for å komme seg på båten tilbake til fastlandet. På oppdrag fra Maggie var det bare å hive seg i første småbåt ut, for her skulle man ha plass på taket, så vi kunne nyte sola mens vi cruiset innover. Maggie fikk beinet seg fram som om hun skulle hatt Purple heart fra black friday. Etter halvannen døsig time kom vi til dagens bestemmelsessted; Trump Panama Ocean Club hotell, hvor vi skulle tilbringe vår siste natt i Panama med litt lux. Der passer det å sette punktum for nå. Turen går nå hjem til El Salvador, hvor Maggie atter måtte på jobb på mandagen. 
 





 

#reise #panama #perleøyene #paradis #romantisk

Én kommentar

Silje

15.12.2016 kl.10:22

Hei, det høres og ser heeelt fantastisk ut!!

Greit misunnelig her i -7 grader i mørke Oslo.

Fortsett bloggingen, det er veldig moro å følge og lese :D

Skriv en ny kommentar

pinacoladapappa

pinacoladapappa

30, Oslo

Exilnordmann i El Salvador som har dratt for å være med sin madam. Blogger for å holde kontakten med gamlelandet der hjemme.

Kategorier

Arkiv

hits